søndag 10. april 2011

Et lettelsens sukk... eller?

På onsdag leverte jeg fordypningsoppgaven min. Jeg har jobbet med den i et halvt år og det var selvfølgelig kjempedeilig å bli ferdig. Og ikke bare var jeg ferdig, jeg følte at jeg kunne levere en oppgave jeg var fornøyd med, og følte at jeg hadde lagt ordentlig arbeid i. Men var det egentlig en lettelse å levere? I et halvt år så har jeg nesten bare jobbet med en oppgave som interesserer meg og som jeg har valgt selv, mens resten av skolearbeidet har blitt satt på vent. Nå som oppgaven er levert dukker alle oppgavene og prøvene som har blitt satt på vent opp. Det er nå det virkelige stresset begynner.

onsdag 30. mars 2011

Toghelvete...

"Grunnet signalfeil ved Oslo sentralstasjon er desverre alle tog innstilt, vennligst benytt alternativ transport ved spor 19." Dette var det første jeg hørte da jeg kom til Oslo S, etter skolen i dag, på vei hjem. Greit nok tenkte jeg, jeg hadde da ganske god tid til jeg måtte være i Ski. Trodde jeg da. Da jeg kom til spor 19 skjønte jeg fort at dette kunne ta sin tid, for der var det en del folk for å si det mildt. Perrongen var bare stappfull, og mange busser var det heller ikke. Det var også uklare beskjeder om hvilke busser som gikk hvor. Totalt kaos rett og slett. Likevel var det da en nsb-mann som prøvde å lage orden i alt oppstyret og få folk ut av veien. Hans forslag om å komme til orden og lage en kø-ordning ble møtt av latter og spredt applaus, rett og slett fordi dette åpenbart var totalt umulig i det kaoset som allerede var oppstått.
Etter en og en halv time kom vi endelig på en buss som gikk i nærheten av dit vi skulle, og kom oss videre hjem derfra akkurat i tide til å dra videre på sy-kurs. Etter min mening har dette toghelvete vist hvor effektivt tog er, og hvor problematisk det er når togsystemet ikke fungerer. Likevel syns jeg dette har skjedd såpass mange ganger med nsb at de kanskje burde ha kommet opp med en litt bedre løsning i tilfeller som dette.

mandag 28. mars 2011

Hvil i fred

Like etter klokka 12 i dag gikk norges største skuespillerdiva Wenche Foss bort. Hun ble 93 år gammel.

Hun debuterte som 17 åring i 1935 som Ingrid i operetten "Taterblod" på Søilen Teater og fikk sitt gjennombrudd i 1937 med "Champagnepiken". Etter hun i 1939 spilte Hanna Glawari i «Den glade enke» jobbet hun som skuespiller.

I tillegg til å være skuespiller engasjerte hun seg også i samfunnet, da særlig når det gjaldt å tale for folk med funksjonhemninger eller folk som ble behandlet urettferdig.

Wenche Foss var en stor skuespiller og en stor personlighet. Hvil i fred.

Wenche Foss om verdighet:
- Verdighet er at jeg er dus med meg selv. Vi som er eldre har det litt lettere, fordi vi er oppdratt med verdighet rundt oss. Jeg mener vi trenger mer verdighet i dag.


Våre små søsken av Inger Hagerup, lest av Wenche Foss:



søndag 27. mars 2011

Sommertid

I de siste dagene har alt blitt lysere. Det er lettere å stå opp om morningen, ihvertfall for folk som meg, med gardiner som egentlig ikke har noen annen hensikt enn å se pene ut. Fuglene kvitrer, snøen er i ferd med å forsvinne og det grønne begynner så smått å spire. Nede står stuebordet fylt med planter som venter på å komme ut og det dukker stadig opp nye blomsterløker og frø i posten. Jeg våknet i dag tidlig og så på klokka. Var det så sent allerede? Det var da jeg kom på det, vi har byttet til sommertid. Vi er et steg nærmere sommer og varme. Våren er i anmarsj!

lørdag 26. mars 2011

What Would Jane Do?

the jane austen book club
Jeg har dødd etter å se denne filmen i flere dager nå, så i dag fikk jeg endelig tatt meg tid til å se den. Det er en av mine favoritt jentefilmer. Den handler om seks personer som setter seg for å lese Jane Austens seks romaner og finner ut at problemene i boka ikke er så ulike deres egne. Etter å ha sett filmen får man bare utrolig lyst til å lese Jane Austen. Det er en fantastisk film, og jeg vil anbefale den til alle.


trailer:

Fordypningsoppgave og prokrastinering

Har du noen gang tenkt at hvis du bare gjorde ting når du skulle og jobbet litt hver dag så ville det vært så enkelt å holde frister, levere lekser osv..? Men så dukket det opp andre ting som film, fint vær, facebook og lignende, og du utsetter arbeidet til senere. Dette kalles å prokrastinere.

Wikipedia sier dette om saken:
Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer fremskyving eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført sitt opprinnelige arbeid.Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»). Begrepet kan fritt oversettes med «utsettelsesatferd».

Jeg holder nå på med fordypningsoppgaven min. I tiden jeg har jobbet med den har jeg på merkelig vis fått til masse som jeg vanligvis ikke får så mye tid til. Trene, se film, se tv-serier, spille mer fiolin osv.. hvorfor det? Jo, fordi jeg utsetter oppgaven og finner på masse annet å gjøre istedet, jeg prokrastinerer.

Likevel har jeg valgt en oppgave som gjør det lett å skrive når jeg først bestemmer meg for å skrive.Og til tross for utallige utskeielser på facebook ligger jeg bra ann med oppgaven. Dette er fordi jeg har valgt et emne jeg interesserer meg for og mest sannsynlig aldri kommer til å gå lei av. Når jeg valgte oppgave valgte jeg ut ifra det utgangspunkt at hvis jeg gikk lei av temaet under arbeidet hadde jeg valgt feil oppgave. Ut i fra dette var det et naturlig valg å skrive om filmmusikken til ringenes herre.

Med over 50 ledemotiver er Howard Shores musikk med på å fremstille Tolkiens verden på en fantastisk måte.

Gjenoppliving

Ok, når profilen din sier "hei jeg er en jente på 16 år.." og du egentlig er 19, kanskje man burde vurdere å oppdatere bloggen. Noe som forsåvidt er ganske pinlig når siste innlegg sa "hei, jeg skal bli flinkere til å blogge." Men likevel, jeg har bestemt meg for å gjenopplive bloggen, så her kommer en liten oppdatering.
Jeg går nå i 3. klasse på oslo by steinerskole på musikklinja...Skulle ikke jeg slutte på steineren? Joda, men så skjedde ditten også skjedde datten også kom jeg tilbake igjen. Et halvt år på ås var forsåvidt lærerikt det, men jeg trives bedre her. En gang steinerbarn, alltid steinerbarn, eller hva?
For tiden holder jeg på med fordypningsoppgaven som skal leveres veldig snart og forberedelse til fordypningskonsert. Det er det mesteparten av tiden går til akkurat nå når jeg ikke får et eller annet innfall og bestemmer meg for å bli flink til å trene.

Jeg erklærer nå denne bloggen for gjenopplivet!!